Klimascenarioer
Tabellen viser GLOBAL gjennomsnittlig oppvarming ved overflaten i 2081–2100 sammenlignet med 1850–1900, vurdert i FNs klimapanels sjette hovedrapport. Tallene er samlet endring fra førindustriell tid, ikke ekstra oppvarming fra 2026 eller temperaturer for nordiske steder. Hvert intervall gjelder under den aktuelle utslippsbanen. De tre eksemplene har ingen tildelt sannsynlighet og dekker ikke alle mulige utfall.
| Utslippsbane | Gjennomsnittsperiode | Beste anslag | Svært sannsynlig intervall |
|---|---|---|---|
| Lave utslipp · SSP1-2.6 | 2081–2100 | +1,8°C | +1,3 til +2,4°C |
| Middels utslipp · SSP2-4.5 | 2081–2100 | +2,7°C | +2,1 til +3,5°C |
| Svært høye utslipp · SSP5-8.5 | 2081–2100 | +4,4°C | +3,3 til +5,7°C |
Fra 2026: de neste 25 årene
Denne horisonten er nyttig når du vurderer bygninger, overvann, sommervarme og vinteraktiviteter. Naturlige variasjoner gir fortsatt kalde vintre og våte eller tørre somre i et varmere klima. Se flere modeller og tiår i sammenheng. Ett simulert år kan ikke fastslå forholdene en husstand eller kommune vil møte.
2041–2060: valgene får større betydning
Forskjellene mellom utslippsbanene får økende betydning rundt midten av århundret. Planlegging blir bedre når flere mulige framtider sammenlignes. Regionale vurderinger gir informasjon om årstid, terreng og kyst som et globalt gjennomsnitt ikke kan gi. Disse vurderingsperiodene overlapper den nærmere planleggingshorisonten; de er ikke egne værvarsler.
2081–2100: sammenlign scenarioene
Tabellen oppsummerer globale tjueårsgjennomsnitt med et beste anslag og et svært sannsynlig usikkerhetsintervall. Verdien er verken årets maksimum eller et lokalt værvarsel. Lavere utslipp begrenser den langsiktige oppvarmingen, mens banen med svært høye utslipp viser et vesentlig varmere mulig utfall.
2101–2126: lengre horisont uten oppdiktede tall
Temperaturtabellen slutter ved 2100. Vi trekker ikke verdiene videre i en rett linje til 2126. Noen endringer fortsetter etter 2100: det globale havnivået fortsetter å stige mens havet og landisen tilpasser seg over flere hundre år. Endringen langs en bestemt nordisk kyst avhenger også av regionale havforhold og landbevegelse.
Hva endrer seg i ulike deler av Norden?
Norge må regne med kraftigere kortvarig nedbør, samtidig som deler av Sør- og Sørøst-Norge kan få større risiko for sommertørke. I Danmark brukes regionale vurderinger til å undersøke skybrudd, relativ havnivåstigning og stormflo. En nedbørsframskrivning alene viser ikke hvilke gater som blir oversvømt; avløp og terreng har betydning.
Sverige ventes å bli varmere i alle årstider, særlig i nord om vinteren, med økende varmerelaterte belastninger. Finland får generelt kortere snøsesonger, med større nedgang i sør enn i Lappland. Snørike vintre er fortsatt mulige. Lokale forhold høyt til fjells kan dessuten avvike fra utviklingen i regionen.
På Island er tilbaketrekking av isbreer og endringer i smeltevann viktige deler av framtidsbildet. Variasjoner i Nord-Atlanteren påvirker forholdene i regionen. For et bestemt sted bør du bruke nasjonale klimatjenester og sammenligne utslippsbane, gjennomsnittsperiode og referanseperiode før et tall brukes i en lokal beslutning.
Spørsmål om værkalenderen
Kan dere varsle været 100 år fram i tid?
Nei. Klimaframskrivninger beskriver endringer i gjennomsnitt, variasjon og ytterpunkter under bestemte forutsetninger. De kan ikke forutsi temperaturen eller nedbøren på en bestemt dag om hundre år.
Er det midterste scenarioet den mest sannsynlige framtiden?
Ikke bare fordi det står i midten. Banene avhenger av framtidige utslipp og samfunnsvalg. Usikkerhetsintervallene beskriver klimautfall innenfor hver bane, ikke sannsynligheten for at samfunnet følger den banen.